Daniel Cormier om Jon Jones' tap

Daniel Cormier har gitt en åpenhjertig forklaring på hva som gjorde tapene hans mot Jon Jones så vanskelige å akseptere. Problemet, sa Cormier, var ikke bare å bli slått. Det var hans tro på at Jones kunne overvinne den typen ubarmhjertige forberedelse Cormier hadde stolt på gjennom hele karrieren. I kommentarer fra et intervju med ALF Global beskrev Cormier møtet med en motstander han så på som et unntak fra mønsteret han hadde kjent fra før.

Cormiers poeng var forankret i måten han målte konkurranse på. Han sa at alle utøvere som hadde slått ham tidligere hadde jobbet like hardt som ham. Jones, ifølge Cormier, representerte noe annet: en utøver med store fysiske gaver, et skarpt sinn for kamp og eksepsjonell tøffhet som ikke trente på samme måte som Cormier trodde han gjorde. Denne kontrasten ble den emosjonelle kjernen i Cormiers kamp med rivaliseringen. Hans bemerkninger avfeier ikke Jones' evner; de identifiserer det som selve grunnen til at nederlagene var vanskelige å bearbeide. Cormier konfronterte muligheten for at uttømmende innsats, selv om den var essensiell, ikke garanterte at han kunne tette alle hullene mot en unikt talentfull motstander.

Cormier forklarer konflikten rundt hardt arbeid

Daniel Cormier sa at den vanskeligste delen av å tape mot Jon Jones var å innse at hans harde arbeid ikke var nok til å overvinne det han anså som Jones' naturlige talent. Han beskrev Jones som en «utenomjordisk», og pekte på talent, fysisk evne, høyde, kampintelligens og seighet. For Cormier gjorde det rivaliseringen mer komplisert enn et vanlig konkurransemessig tilbakeslag. Han hadde bygget sin tilnærming rundt å gjøre alt hardt, fra arbeid til forberedelse, og han kunne ikke lett forene den forpliktelsen med resultatet av kampene deres.

Skillet er viktig fordi Cormier ikke sa at innsats ikke hadde noen verdi. Kommentarene hans beskriver i stedet frustrasjonen over å finne en rival hvis egenskaper, etter hans syn, fortsatt kunne avgjøre kampen selv når Cormier hadde den arbeidsmoralen han forventet av seg selv. «Jeg forstår ikke hvordan jeg kan gjøre alt hardt, jobbe og alt annet, og han fortsatt klarte å slå meg», sa Cormier. Den setningen forklarer hvorfor rivaliseringen forble personlig vanskelig for ham: tapene utfordret en tro på at disiplinert arbeid ville tillate ham å matche enhver motstander. Den gitte beretningen presenterer Cormier som en kjent hardtarbeidende etter å ha kommet til MMA fra bryting, spesielt i de tyngre vektene, så hans beskrivelse av Jones som en annen type utfordring bærer tydelig kontekst.

De to kampene forblir sentrale i historien

Rivaliseringen mellom Daniel Cormier og Jon Jones varte i årevis og fortsatte å bli diskutert selv om de pensjonerte seg, ifølge det leverte materialet. De kjempet to ganger, og Jones vant begge kampene, selv om omkampen deres til slutt ble avlyst på grunn av en mislykket dopingtest. Denne sekvensen er viktig når man leser Cormiers kommentarer. Han tar for seg følelsen skapt av konkurranseresultatene, mens referatet av omkampen også inkluderer den senere avlyste kampen. Kilden presenterer ikke Cormier som en som gjenopplever et spesifikt teknisk øyeblikk fra noen av kampene. I stedet fokuserer han på den bredere personlige lærdommen han tok av å møte Jones: talent og atletiske evner kan skape en barriere som selv hans foretrukne arbeidsstandard ikke kunne overvinne.

• Cormier beskrev Jones som en unntaker på grunn av talentet, fysiske evner, kampsinn og seighet.
• Cormier sa at hans største vanskelighet var å akseptere at Jones kunne slå ham uten å jobbe på samme måte som Cormier trodde han jobbet.

Daniel Cormiers refleksjon gir rivaliseringen en mer personlig ramme enn en enkel gjenfortelling av to kamper. Han identifiserte den vanskeligste delen som å konfrontere en motstander hvis evner, etter hans syn, kunne overgå fordelen skapt av hans eget harde arbeid. Med omkampens senere velting også en del av rivaliseringens historie, forblir Cormiers kommentarer fokusert på den interne utfordringen han følte da han møtte Jones snarere enn å omskrive fortiden.

Kilder: Blodig albue