Colby Covington er ferdig som aktiv UFC-utøver. Den tidligere midlertidige weltervektsmesteren har varslet promoteringen om at han legger opp, og navnet hans flyttes ikke lenger sammen med resten av 170-pundsdivisjonen.
For UFC-fans er dette ikke bare en liten oppdatering av spillerstallen. Covington var et av de mest høylytte navnene i weltervektdivisjonen i årevis. Han vant store kamper, tapte store tittelkamper, snakket mer enn nesten alle rundt seg, og fikk folk til å reagere hver gang navnet hans var på et kort.
Hans siste UFC-kamp var mot Joaquin Buckley i desember 2024. Den kvelden så ikke ut til å bli en myk slutt. Covington ble banket opp, hardt kuttet og stoppet i tredje runde. Etter det ville veien tilbake til et seriøst UFC-løp alltid bli vanskelig.

Nå ser den veien ut til å være stengt. Covington forlater UFC med en rekord på 12-5 i opprykkskampen. Han var midlertidig mester, kjempet tre ganger om ubestridt UFC-gull og delte buret med Kamaru Usman, Leon Edwards, Rafael dos Anjos, Jorge Masvidal, Tyron Woodley og Robbie Lawler.
En høylytt UFC-karriere er over
Covington var aldri en stille utfordrer. Det var hele poenget. Han presset seg selv inn i store kamper med pressbryting, tempo, trash talk og et offentlig image som fansen enten elsket eller hatet. Det var sjelden en rolig reaksjon på ham.
Inne i buret hadde han en enkel stil som fungerte lenge. Han brøt, presset seg fremover, fikk motstanderne til å jobbe og forvandlet kamper til lange, ukomfortable runder. På sitt beste kunne han overdøve sterke slåsskjemper med volum og kontroll.
Tittelkampene er den delen folk vil huske best. Covington ga Kamaru Usman to harde kvelder, men han fikk aldri det ubestridte beltet. Han kjempet senere mot Leon Edwards, men den kampen viste et annet bilde. Covington så tregere ut, mindre skarp og ute av stand til å tvinge frem det tempoet som en gang hadde gjort ham så vanskelig.
Mot Buckley så gapet enda tydeligere ut. Buckley var raskere, friskere og farligere i byttene. Covington hadde fortsatt navnet, men divisjonen hadde endret seg. Det skjer fort i weltervekt.
- Covington legger opp som tidligere midlertidig UFC-mester i weltervekt.
- Han kjempet om den ubestridte UFC-tittelen tre ganger.
- Hans siste UFC-kamp var tapet mot Joaquin Buckley.
- Han fokuserer nå på bryting utenfor UFC.
Covington tyr til RAF-bryting
At Covington legger opp fra UFC betyr ikke at han forlater kampsport helt. Han har allerede gått over til Real American Freestyle-bryting, og den veien ser nå ut til å bli hans hovedfokus.
Det trekket passer ham. Før alt bråket var Covington alltid en bryter. Hans beste UFC-arbeid kom fra den basen. Han kunne kjede takedowns, tvinge frem scrambles og få motstandere til å kjempe slitne. I bryting kan han fortsette å bruke den delen av spillet sitt som bar ham gjennom mesteparten av karrieren.
Han har allerede møtt navn som er kjent for MMA-fans, inkludert Luke Rockhold og Dillon Danis. Hans neste kamp er planlagt mot den tidligere UFC-mellomvektsmesteren Chris Weidman 30. mai. Det holder Covington nær UFC-publikummet, selv uten nok en Octagon-walk.
| Colby Covingtons karrierenotat | Hva det betyr |
|---|---|
| Tidligere midlertidig UFC-mester | Han nådde toppnivået i weltervektdivisjonen |
| Tre UFC-tittelkamper | Han holdt seg i mesterskapsbildet i årevis |
| Siste kamp mot Joaquin Buckley | Tapet ble hans siste UFC-opptreden |
| RAF-kamp mot Chris Weidman | Han forblir aktiv i bryting etter MMA-pensjonering |
Weltervekt går videre
Covingtons exit frigjør også plass i en divisjon som allerede har endret seg rundt ham. Det nåværende weltervektsbildet er ikke lenger bygget rundt de samme navnene. Nye utfordrere prøver å avansere, tidligere mestere prøver å holde seg relevante, og tempoet i divisjonen er annerledes enn det Covington en gang var med på å kontrollere.
Derfor føles denne pensjoneringen naturlig, selv om navnet fortsatt får oppmerksomhet. Covington hadde presset på for store muligheter, inkludert en plass rundt UFC White House-kortet, men opprykket gikk i en annen retning. Da den typen stadie var over, ble det vanskeligere å se hvilken kamp som virkelig ga mening for ham.
Han kunne fortsatt snakke seg til oppmerksomhet. Han kunne fortsatt selge rivalisering. Men å selge kampen og å vinne kampen er forskjellige ting, og de siste årene har gjort det tydelig.
Covington sitter igjen med en merkelig UFC-arv. Han var suksessfull, irriterende, tøff, høylytt, dyktig og vanskelig å ignorere. Han ble aldri ubestridt mester, men han var heller ikke bare en utfordrer. Han bidro til å forme en rotete og opphetet weltervektæra, og fansen vil huske ham enten de likte ham eller ikke.
Nå er UFC-delen av karrieren hans over. Neste kapittel er på brytematten, hvor Chris Weidman venter, og Covington kan fortsatt beholde navnet sitt i kampsporten uten å jakte på nok en UFC-tittelkamp.

Kampprat
Del din mening om denne historien
Start samtalen
Vær den første til å dele dine synspunkter. Diskuter kampen, reaksjonene og spådommene med andre fans.